HOME | DD

Description
"God morgen, Søster!"
Han danser en liten stund rundt sengen min som en hund før han jumper ut døren og ned på berget. Jeg grynter og snøfter to ganger før jeg selv jumper ut på berget, fullt påkledd.
"Det ser ut som verden er iført tåke i dag."
Bror smiler litt ubehagelig før han løfter hendene for å vekke verden. Jeg derimot, snur meg vekk fra min dråpebrors messing og ser ut i den hvite tåken. Tåken omkranser oss fullstendig. Sluker oss nesten som et lite korn som svever i løse verden.
Jeg hører så vidt et par klager fra verden i det Bror skaper et tordenvær som knekker himmelen åpen og vekker land. Jeg smiler over hans lekne latter og rene glede. Han traller en glad sang og ser ventende bort på meg.
Så var det meg, da. På huk og med utstrakt hånd visker jeg vekk et stykke tåke. Under meg ser jeg et grått fengsel. Dypest og nederst finner jeg en aldrende mann. Han er sliten og lei, men sover nå stille, uten tanke om at det er morgen. Jeg strekker meg inn i huset vårt og finner et lite stearinlys. Så stille jeg bare kan, tenner jeg det. Jeg får nesten lyst til å le selv da jeg lister meg inn hos mannen som sitter nederst og dypest og sover. Jeg snegler meg inn mellom gitteret og setter lyset forsiktig ned ved siden av ham. Jeg snegler meg litt nærmere og kysser ham lekent på kinnet. Kroppen hans rykker til og gnir seg i øynene. Nå ser han det grynende lyset som har sneket seg helt inntil ham for å sitte fint på fanget hans.

Description
"God morgen, Søster!"
Han danser en liten stund rundt sengen min som en hund før han jumper ut døren og ned på berget. Jeg grynter og snøfter to ganger før jeg selv jumper ut på berget, fullt påkledd.
"Det ser ut som verden er iført tåke i dag."
Bror smiler litt ubehagelig før han løfter hendene for å vekke verden. Jeg derimot, snur meg vekk fra min dråpebrors messing og ser ut i den hvite tåken. Tåken omkranser oss fullstendig. Sluker oss nesten som et lite korn som svever i løse verden.
Jeg hører så vidt et par klager fra verden i det Bror skaper et tordenvær som knekker himmelen åpen og vekker land. Jeg smiler over hans lekne latter og rene glede. Han traller en glad sang og ser ventende bort på meg.
Så var det meg, da. På huk og med utstrakt hånd visker jeg vekk et stykke tåke. Under meg ser jeg et grått fengsel. Dypest og nederst finner jeg en aldrende mann. Han er sliten og lei, men sover nå stille, uten tanke om at det er morgen. Jeg strekker meg inn i huset vårt og finner et lite stearinlys. Så stille jeg bare kan, tenner jeg det. Jeg får nesten lyst til å le selv da jeg lister meg inn hos mannen som sitter nederst og dypest og sover. Jeg snegler meg inn mellom gitteret og setter lyset forsiktig ned ved siden av ham. Jeg snegler meg litt nærmere og kysser ham lekent på kinnet. Kroppen hans rykker til og gnir seg i øynene. Nå ser han det grynende lyset som har sneket seg helt inntil ham for å sitte fint på fanget hans.